Mobil sikkerhet, 13 grep for din bedrift

Mobil sikkerhet: 13 grep alle bedrifter kan gjøre   Jo kraftigere verktøy mobiltelefonen er blitt, desto større er utfordringene innen IT-sikkerhet. Vi har laget en guide til de enkle og vik...
Les mer
Alle blogginnlegg

Hvordan lykkes med nettbrett?

Skolens pedagogiske strategi er nøkkelen for å lykkes med nettbrett

Digitalisering i skolen engasjerer. De fleste høster forhåpentligvis betydelige pedagogiske gevinster som nye verktøy kan gi. Det er imidlertid sjelden vi hører fra verken lærere, elever eller foreldre ved skoler som har lykkes.

Misnøye og negativ oppmerksomhet om digitale verktøy oppstår langt oftere når prosjektene, innføringen og bruken ikke er like bra. Det skulle egentlig bare mangle, for skolen er velferdsstatens hjørnestein.

Hva tenker vi i Techstep om nettbrett i skolen? Jeg pleier å si at nettbrett er verken bra eller dårlig i seg selv. Det som avgjør om skolen lykkes, er hvordan nettbrettene brukes som en del av kommunens pedagogiske strategi. I seg selv er nettbrettet et nøytralt medium, som kan brukes og misbrukes på samme måte som bøker og tavler.

Men, mulighetene til å heve læringsutbyttet er betydelig større med nettbrett enn tradisjonelle læremidler. Teknologien gir større variasjon, økte muligheter for tilpasning til hver enkelt elev, økt involvering og - mener jeg - bedre læring. Derfor – og under nevnte forutsetninger – mener jeg det er mindre risikabelt å innføre digitale læremidler i skolen enn å la være.

For 10 år siden ble det i videregående skole, både her og internasjonalt, veldig viktig å kunne rapportere til OECD (Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling) om høy tetthet av datamaskiner blant elevene. Ikke mange år senere kom det nedslående nyheter fra OECD: Høyere PC-tilgang bidro i forsvinnende liten grad til bedre resultater i skolen. Årsaken? Feilaktig og dårlig bruk av teknologien.

Også når det gjelder nettbrett må vi straks legge fra oss ideen om at utbredelse automatisk fører til forbedringer innen pedagogikk og læring. Tilgang til digitale dingser kan ikke være noe mål i seg selv.

Med god pedagogisk gjennomføring kan iPad i skolen bidra til forbedringer i læring.

 Hva er digitale ferdigheter? spør Utdanningsdirektoratet i rammeverket for grunnleggende ferdigheter. De svarer svært godt på sitt eget retoriske spørsmål, mener jeg:

 «Digitale ferdigheter vil si å innhente og behandle informasjon, være kreativ og skapende med digitale ressurser, og å kommunisere og samhandle med andre i digitale omgivelser. (...) Digitale ferdigheter er en viktig forutsetning for videre læring og for aktiv deltakelse i et arbeidsliv og et samfunn i stadig endring. Den digitale utviklingen har endret mange av premissene for lesing, skriving, regning og muntlige uttrykksformer. Derfor er digitale ferdigheter en naturlig del av grunnlaget for læringsarbeid (...). Dette gir muligheter for nye og endrede læringsprosesser og arbeidsmetoder, men stiller også økte krav til dømmekraft.»

Med god pedagogisk gjennomføring kan iPad i skolen bidra til forbedringer i læring. Det har jeg selv erfart som lærer på barnetrinnet i Ski kommune. Gjennom egen praktisk erfaring og møter med skoler over hele landet, har jeg sett at det er et sett kriterier som er avgjørende for om skolene lykkes med den digitaliseringen som iPaden bare er en liten del av:


  1. En klar og tydelig visjon

    Hva skal kjennetegne skolehverdagen, lærernes arbeidsplass og elevenes læring om fem år? Kan dere tegne en visjon av et sted dere ønsker å være, som er relevant for elevenes fremtidige utdannelse og arbeid? Hvordan kan Fagfornyelsen synliggjøres i visjonen?

  2. Strategisk planlegging

    Valg av verktøy er en del av en helhetlig plan for læring, og strategisk planlegging er blant de viktigste suksesskriteriene. Planleggingen må inkludere hvordan de overordnede målene skal konkretiseres i for eksempel deltakelse, utrulling, opplæring og involvering av foresatte og nærmiljø.

  3. Ta med lærerne på laget fra første dag

    Dersom iPaden skal bli noe mer enn en elektronisk bok, og i stedet transformere læringsprosessene, kan det endre arbeidsdagen for læreren. Alt fra undervisning til oppfølging av elevene og innleveringer vil endres. Læreren er nøkkelen til å lykkes. Som i alle andre endringsprosjekter må de involverte bli hørt, komme med innspill og påvirke hvordan nettbrett og programvare tas i bruk. Lærerne må få kunnskap gjennom opplæring og inspirasjon.

  4. Lidenskap og entusiasme for endringene og målene

    Fordelene må kommuniseres til de involverte. Dette skal bygge motivasjon blant lærere, foreldre og elever. Målet er at de alle kan omfavne endringene som kommer, føle eierskap og kjenne at det er nødvendig. Samtidig må det bygges realistiske forventninger til at det vil ta tid før alt går på skinner. Og når en skal sette i gang må ledelsen har mot til å feile. Det er tross alt nybrottsarbeid for de fleste av oss.

  5.  Lær av andres suksesser og feiltrinn

    Mange skoler i Norge og utlandet har allerede tatt kortere eller lengre digitale steg. Mange har høstet verdifull erfaring allerede. Reis på besøk og snakk med andre om hva de er fornøyde med og hva de ville gjort annerledes dersom de visste bedre før de satte i gang.

  6. Opplæring, opplæring – og oppfølging

    Nettbrett er nye læremidler. De krever en viss teknisk opplæring. Mest av alt trengs likevel opplæring i hvordan de ulike programvarene fungerer, hvilke nye muligheter som åpner seg, og hvordan undervisningen og oppfølgingen kan endres. En må heller ikke glemme jevnlig evaluering, oppfølging og oppdatering. 

  7.  Frigjør dere fra skolebøkene

    Å frigjøre seg fra skolebøkene handler for oss om å skille læring fra å være knyttet til spesifikke læremidler. Det betyr ikke at skolebøkene er utdatert eller at elevene ikke skal skrive for hånd. Det handler om at både undervisning og forståelse frigjøres fra de tradisjonelle knytningene til læreboka, enten det er i undervisningen eller i elevenes oppgaveløsning og besvarelser. Nettbrett åpner for at elevene kan lære og vise fram sin kunnskap på helt nye måter, for eksempel gjennom video, tegning, presentasjoner og lydfiler.

  8. God klasseledelse blir viktigere

    Digitalisering vil ikke skille de «teknofile» lærerne fra resten, for teknologien er veldig lett tilgjengelig for enhver lærer med et åpent sinn. Jeg er overbevist om at digitaliseringen av skolehverdagen først og fremst vil stille større krav til klasseledelse og grunnleggende pedagogisk dyktighet. Elevene må tilføres et «digitalt gangsyn» og lære seg til å navigere i det digitale samfunnet på en kritisk måte, samtidig som de lærer å benytte seg av mulighetene som ligger der.

Vil du vite mer - kontakt oss

Lene Lindquist Moen
Lene Lindquist Moen
Pedagogisk Leder

Relaterte bloggposter