Ansiktsgjenkjenning: Slik får du bedre sikkerhet og fornøyde ansatte

Er passord gårsdagens sikkerhet i møte med biometrisk basert autentisering? Mye tyder på det. Med ansiktsgjenkjenning kan bedriftens data bli sikrere samtidig som brukervennligheten øker. La...
Les mer
Alle blogginnlegg

Ut med nettbrettet! - la verden bli ditt klasserom

Da jeg gikk på skolen, hadde vi begrepet «utetime». Jeg vet ikke om dette er noe en roper ut i klasserommet lenger, når en kjeder seg, er umotivert eller når klasseromslufta nærmest presser hodet ned i nakken. Med utetime ble plutselig timen magisk og fri, men innebar gjerne ikke mer enn at vi spilte fotball med en tennisball mot rustne metallmål.

Vi hadde klassisk undervisning, med lærer bak et kateter, vanlig kvadratisk pult uten lokk og, på barneskolen, oppstilling ute før timen og ved pulten ved timestart. Vi hadde samme lærer i de fleste fag og lærte via diktat, notat og, til tider, forkynnelse. Pugging, repetisjon og gjengivelse var ikke bare normen; det var den eneste måten å lære på. Vi ble fortalt hvordan en skulle løse en oppgave og fikk fasit opplest til slutt. Vi ble lært.

  • Vi laget r- og q-border for å lære oss «r» og «q».

  • Vi lærte engelske verb gjennom figurene Pat, Sam, Mac og Ann.

  • Vi hadde O-fag, som egentlig var alt som ikke var matte, gym og norsk. Jeg likte O-fag. Der lærte vi tidlig å se sammenhenger mellom ulike temaer uten at vi visste hva tverrfaglighet var.

  • Skulle vi lære om naturen tok vi med litt natur inn i klasserommet. Etter hvert hadde vi for eksempel et fint klassesett med kongler, slik at vi slapp å bli eksponert for natur og trær ved innsamlingen av dem, samt sparte masse tid.

  • Og vi satte pultene sammen og hadde gruppearbeid en gang iblant.

iStock-486091252

Dette var 1970- og 80-årene. IT hadde ingen hørt om og PC var ikke et begrep før Commodore 64 og programmeringsspråket Basic kom som en brukervennlig(!) storm tidlig på 80-tallet. En datamaskin var ikke noe som kunne bæres og var stort sett forbeholdt store, teknologisk fremoverlente firmaer og forskningsinstitusjoner. I den grad «datarom» var et eget ord, hadde det liten utstrekning og beskrev rom som var store nok til å huse en datamaskin.

Det går ikke engang å forklare det for en 10-åring i dag. Som verden har endret seg!

Foreldrene er med. IT har vokst seg ut av datarommet og inn i klasserommet.

Vi har fått en sunnere, mer sofistikert pedagogikk og mer omfattende lærerutdanning. Flere skolereformer har ført til større bevissthet rundt lærerens rolle, fagenes innhold og elevens medvirkning. Foreldrene er med. IT har vokst seg ut av datarommet og inn i klasserommet.

Jeg besøkte en skole som hadde innført ett nettbrett til hver elev for flere år siden og som hadde et bevisst forhold til pedagogisk bruk. De hadde hatt grundig opplæring og hadde planlagt utrulling og implementering nøye. Jeg var så heldig å få se undervisningen i en 1. klasse som hadde bokstavtrening.

Da vi kom inn i klasserommet sto pultene i grupper. Elevene satt på stolen ved hver sin pult i gruppene. Ved en av gruppene brukte elevene nettbrett med opplesning av enkeltbokstaver og ord en markerte på nettbrettet. Dersom en elev sto fast, kom en lærer og ga svaret. De andre gruppene tegnet henholdsvis «r»-border på papir, la farger på tykke bokstaver eller leste korte tekster. Det som slo meg var hvor likt alt var, som da jeg selv gikk på skolen. Den store forskjellen var en nettbrettstasjon og en ekstra lærer.

Jeg likte metodevariasjonen, men lurte samtidig på hvor de andre nettbrettene var. Hvorfor var de ikke tatt i bruk, og på andre måter enn på nettbrettstasjonen? Jeg begynte å tenke på Fagfornyelsen og ny læreplan som skal gjelde fra høsten 2020. Læreplanen skal ikke være metodestyrende. Tverrfaglighet skal dyrkes. Flere fag skal bli mer praktiske og utforskende. Jeg tenkte på konglene vi selv tok med inn i klasserommet for å lære mer om kongler. Det slo meg at vi lenge trodde at konglene på skolen kom fra bakken, men ellers kunne de henge på trær.

Dersom skolen allerede har investert i nettbrett til alle så ta de med ut. Benytt nettbrett på nye måter i kombinasjon med tradisjonelle læremidler. For å fortsette med konglen:

Studer konglene ute i deres «naturlige habitat».

  • Hvor vokser konglene?

  • Har alle trær kongler?

  • Hva er en kongle?

  • Lever en kongle?

  • Hvor stor er en kongle?

  • Er alle kongler like?

  • Dokumentér med kameraet

  • Går det an å spise en kongle?

  • Hvem spiser kongler?

  • Hva skjer neste år dersom du planter et frø fra en kongle

    • I bakken

    • I en potte innendørs

    • Ta timelapsebilder av prosessen.

    • Hva skjer dersom du ikke vanner frøet du har plantet inne?

    • Ser en kongle lik ut gjennom hele «livet»?

    • Hvor og hvordan kan vi finne mer informasjon om konglene

  • Sett konglene sammen slik at de former bokstaver.

    • Dokumentere det med nettbrettet og lage ord av enkeltbokstavene på nettbrettet

    • .Hvilke bokstaver er symmetriske?

  • Hvor mange bokstaver er det i ordene kongle, tre, furu og barnål?

  • Del inn i grupper og samle inn alle konglene dere finner på 10 minutter.

    • Lag statistikk

    • Legg sammen alle gruppesummene

    • Legg alle konglene i samme haug og tell dem – ble svaret det samme som alle gruppesummene til sammen?


En trenger ikke moderne teknologi for å kombinere en innetime med en utetime. Men dersom alle elevene allerede har et nettbrett, så hvorfor ikke benytte mulighetene det innebærer også utendørs? Dersom noen roper «Utetime!» og får ønsket innvilget, vil de sannsynligvis ha større pedagogisk utbytte av det enn hva jeg fikk. Jeg vet ikke om verden hadde sett annerledes ut dersom vi hadde moderne nettbrett i O-fag for 40 år siden, men jeg tror jeg hadde løst oppgaver og utfordringer på en annen og sannsynligvis bedre måte senere i studier og jobb.

 

Ta med nettbrett, blyant og kladdebok ut i naturen. La verden bli ditt klasserom.

Ola Dale
Ola Dale
Key Account Manager

Relaterte bloggposter